betzypanyeeventyr

Unnskyldning for lite blogging. Jeg dør litt inni meg hver gang en blogger gjør det. What's the point, en blogger burde blogge først og fremst for seg selv - når det går over til å bli blogging for leserne - ryk og reis.  Hvis jeg en gang må unnskylde meg for å blogge skal jeg personlig legge meg i en oste-pakkemaskin, bli delt opp i flere deler og sendt til andre siden av jorden.

EKTE PELS! Rett og slett, dyr har mer verdighet enn å bli flådd levende og bli brukt av egoistiske mennesker som et lite tilbehør.

En lang og flott beskrivelse av meg selv. For det første, jeg er elendig på å beskrive ting generelt. For det andre - jeg tror det ville blitt fryktelig kjedelig!

Bilder jeg ikke er et snev fornøyd med. Man kan kanskje klage over hvor stygg man er selv og hvor dårlig man er til å ta bilder - hvorfor da legge ut et bilde av deg selv eller et selvtatt bilde i samme innlegg.

Laaaaange tekster uten avsnitt, bilder eller noen form for pause... SÅ slitsomt.

Kommentarmasing. Hvorfor går det ikke opp for bloggere at når lesere ikke kommenterer synes de kanskje ikke bloggen var verdt en kommentar?

Dette liker jeg! (Se bort i fra alt ledningssurret.. Jeg prøver å finne på en lur løsning i og med at ledningene faktisk MÅ bli utilgjengelige da jeg skal ha to kaniner her, har du et tips - JATAKK!)

Herregud og herregud og herregud! I dag har vært en skikkelig herregud dag. På godt og vondt.

Jeg sitter på skolen, titter innom bloglovin og ser at Christine har anbefalt meg på sin blogg! Jeg ble helt varm og kake inni meg, jeg - mange er kanskje vandt til det, men det er da virkelig ikke jeg! Og i tillegg jeg som skriver denne bloggen for meg selv uten noe mål å oppnå en eneste leser! Men joda. Christine har skrevet så pent om meg, og det varmer. Jeg benytter sjangsen til å anbefale deg en titt innom hennes blogg også - hun har en god blanding av forskjellige interessante ting, og hun slår i blandt til med noen himla gode innlegg om saker hun tenker på. GO Christine!

Neste herregud er at det de siste dagene faktisk har vært flere forskjellige mennesker innom. Ikke mange i forhold til andre - men igjen, på lille bloggen min har det vært mer mennesker inne enn jeg hadde forventet - uten at jeg i det hele tatt har skrevet nye innlegg eller kommentert andres blogger. WOW!

Når jeg skulle hjem fra skolen fikk jeg en skikkelig HERREGUD rett i fleisen. Jeg går jo på skole i Hønefoss - og kjøper derfor dette fine månedskortet til buss for 270 kroner. Jeg pleier sjeldent å ha pengene til et nytt merke klart den 1. hver måned, og har forstått det sånn at man har to-tre dager på seg for å skaffe dette. Men neida! Bussjåføren i dag bestemte seg tvert for at nei, jeg skulle IKKE få komme på bussen - så da sto jeg der da. Uten penger og uten månedskort for september... Og jeg kokte! Heldigvis var det en normal bussjåfør på neste buss og jeg fikk busset meg hjem. Er det virkelig så himla stor forskjell på om jeg kjøper det jævla kortet i dag eller i morgen? Det koster jo like mye uansett!

Jeg er jo på en måte et litt merkelig menneske, kanskje, men jeg VET at andre gjør som meg. På bussen, om kvelden og rett og slett stunder hvor jeg ikke har så mye å gjøre leser jeg gamle meldinger på mobilen. Helst de av typen som gjør meg glad og får meg til å smile - og jeg elsker det! Mobilen min var tydeligvis litt lei av en hel haug meldinger i innboksen, så i dag bestemte den seg for å slette ALLE meldingene som var på mobilen. ALT! Om du ikke er en meldings-fanatiker, kan du jo sammenligne det med å miste en hel haug med minnevekkende bilder du har samlet på pcn. herregud, det føles helt jævlig!

Tilbake til en god herregud: jeg har jo lenge mast om dette rommet mitt som vi pusser opp da, og du kan jo faktisk se ett innlegg tilbake at jeg har skrytt av alle møblene jeg fikk. Nå skal jeg skryte litt mer; rommet er helt ferdig malt og er 100% klart for møbler! Jeg har allerede satt inn sofaen, bordet og klesstativet - jeg elsker det allerede. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å få  inn resten av nødvendigheter og faktisk flytte inn. Tenk det a, jeg skal flytte inn i et helt nytt rom!

Og herregud som jeg savner varme, sommer og jordbær!

Jeg føler meg ganske heldig, det er ikke alle som får gleden av å få dette til sitt nye rom:













Nå gleder jeg meg som en liten unge til alt blir ferdig og klart!!!

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem fra skolen, fyrt opp i ovnen og skjønner ikke hvorfor det ikke kan bli litt varmt her. Det er en greie med høsten det, selvom du fyrer opp i ovnen blir det ikke ordentlig varmt, bare helt passe. For ute er det jo heller ikke kaldt, bare helt passe. Og bare helt passe dreper meg litt.



Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde. I går satt jeg med  humøret på topp etter en fantastisk dag. Alt var bare fint og jeg smugtenkte at jeg hadde det riktig bra. Jeg hater å bestemme meg for noe, i dette tilfellet bestemme meg for at alt var så bra for tiden. Det ender alltid opp med å ikke bli som man håper og tror, det er helt sykt hvordan ting kan snu i den farten det gjør. Nå er jeg rett og slett skikkelig lei denne dagen, og vil være alene i verden i noen minutter. Timer. Men det går heller ikke, for den ene øreproppen til iPoden min funker ikke. Og å ha bare en ørepropp er ikke bra nok, bare helt passe. Som sagt - jeg hater helt passe.

Fuck this day.

Hvor har det blitt av telefonskrekken min? Du ringer meg, jeg ringer deg, ordene flyter og jeg kjenner deg såvidt. Fy fillern, å bli kjent med personer fra intet er så herlig - jeg har ikke tall på hvor mange ganger munnen min har blitt trukket opp i et smil de siste dagene. Og det er så himla fint!




Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker denne årstiden eller ikke. Mange ser på høsten som en ny start. Helt ærlig, hva får det til å bli en ny start? Nytt skoleår, greit, men det er jo bare skole... Høsten er jo egentlig årstiden hvor alt falner og visner, kulda angriper en rett inn i hjerterota. Det er årstiden man må bruke et stearinlys for å holde varmen og ha et lyspunkt. Nesten som Piken med fyrstikkene... Men samtidig er dette årstiden som unnskylder en hel dag hjemme i sofaen med 10 liter kakao, tre kilo godteri og en hel haug med søte filmer. Nå som rommet mitt snart er ferdig, kanskje vil du være min første gjest? Kakao, godteri, filmer og vennekos. Fy fillern, jeg gleder meg.

Ubesluttsom, kanskje. Kanskje det bare kommer av evnen til å se noe positivt med alt. For å se noe positivt med alt - det kan jeg. Du mistet sjokoladen din på bakken, sier du? Så bra da. Vi har ikke godt av det uansett. Kjæresten din gjorde det slutt? Hva venter du på, det finnes mennesker som bare venter på å møte en som deg. Boller med rosiner eller sjokolade? Vet ikke, begge er gode.

Klokken rakk ikke å slå 8, hodet mitt lysnet og kroppen var klar for en ny dag. Solen skinte, alt var himla fint. Jeg lette frem kameraet, trosset den gnagende sultfølelsen og tenkte; hvorfor ikke? For første gang på lenge - jeg ble fornøyd med flere av bildene jeg tok.









Enkelt og greit - jeg har hatt en fantastisk morgen.

De siste dagene mine har faktisk vært... ganske fulle. Jeg vet ikke hvilken dag jeg sist blogget, men jeg har da noe som kan være vettug å fortelle om.

På den siste feriedagen kunne man finne meg på Sandvika storsenter, sammen med den fantastiske veninnen jeg har; Silje. Vi klarte å bruke mye tid, mye penger og mange ord - det var rett og slett syv-åtte timer med herlighet for min del. Hun tok av og kjøpte både en dyr skinnjakke og en olajakke, mens jeg holdt meg til flere av de billige tingene. To bukser, noen gensere, en perfekt sminkepung og litt annet ting tang.

Første skoledag var så som så. Ikke så mye å gjøre, men jeg merket at jeg uansett ble dødssliten. Jeg er litt skuffet over lærerene vi får i år; nesten ingen av de vi hadde i fjord samtidig som flere av nye er helt ferske og spesielt en er inmari merkelig. Jeg møter et nytt skoleår med både forventninger, forhåpninger, ønsker og ting jeg helst vil unngå. Det er ikke annet enn tid som vil gi meg svar, så jeg vil la tiden gjøre nettopp det. Selvom den totimers lange skoledagen inneholdt veldig lite slet den meg ut - og  treningen med Silje etterpå slet oss begge ut. Vi ble sittende på kafé med rekebaguetter, kaffe og kakao i nesten tre timer - skravla gikk i ett sett og det var himla koselig.

Jeg elsker å bare kunne gjøre ingenting med venner - det å ikke trenge noen spesiell underholdning for å le, tenke og snakke føles så utrolig deilig, det er lenge siden sist jeg hadde det sånn.





Ellers er vi i full gang med oppussing av rommet mitt, jeg har fått over dobbelt så stort rom som jeg hadde, og det har blitt både riving av noen vegger og bygging av nye vegger. En stor del av jobben er jo det å male et rom på over 20 kvadratmeter; både vegger og tak, strøk på strøk. Men - det blir fint, og det er vel det viktigste! Kommer nok tilbake med skrytebilder skal du se. Det gjenstår litt maling, gulvlegging  og innredning - jeg gleder meg!

Nå sitter jeg godt plassert foran pcn etter tre slitsomme dager - jeg merker at sommeren har satt sine spor, bare det å bevege seg i gangene på skolen gjør meg andpusten for tiden. Gi meg en kopp te og en skål med eple, kesam og kanel så er dagen min berget. To kopper, forresten. Og kanskje tre.

Gårsdagens sutring fikk resultater. Det endte opp med at jeg og min kjære gutt dro på kino med en veninne, Silje, og kjæresten hennes - Fredrik. Det var kjempekoselig, det er alt for lenge siden jeg har funnet på noe og møtt Silje. Vi så filmen "Public Enemies", og jeg har ikke tenkt til å skryte den opp i skyene - den var nemlig helt ok. Ikke noe mer, ikke noe mindre - bare ok.

Ellers så rakk jeg en rask tur innom Hønefoss' kjøpesenter, der fant jeg som alltid noe. Voice of europe svikter aldri(alltid), jeg finner noe å bruke penger på hver eneste gang jeg er der! Jeg kjøpte en grå-brun topp (ikke lilla som  bildet påstår), og den er stor, god og herlig!  (Jeg må bare beklage dårlig bilde, mobilen måler seg visst ikke med speilrefleksen.)



Nå skal jeg og kjæresten min, også kalt Eirik, dure til Hønefoss igjen - der skal vi tilbringe et par dager hos han og slappe av enda mer, med mindre jeg får dratt med den voksende rumpa mi på trening - for første gang i sommer. Ønsk meg lykke til!

Jeg er så LEI av å slappe av! Dag ut og dag inn - enten en  hel dag hvor jeg ikke gjør noen ting, eller en halv dag med jobb og så ikke gjøre noen ting. Endelig har jeg en finværsfridag, men jeg sitter nå her og aner ikke hva jeg skal gjøre. Det er ikk varmt nok til stranden eller bade, men det er for fint vær til å sitte inne. Hva gjør man da? Når sommerdagen først er her merker jeg at hallo, det blir faktisk ikke så mye mer å finne på selvom solen skinner!

Jeg savner å møte mennesker, se mennesker og snakke med mennesker. Jeg savner å ha en rutine hvor jeg står opp, drar på skolen, trener og gjør andre ting jeg har lyst til. Sommerferien har vært lang nok for min del. Den kunne godt vært lengre, om jeg bare klarte å fylle den med noe annet enn sofasliting og jobb. (selvfølgelig, jeg må jo nevne at dagene mine også har bestått av å være med kjæresten min, men det er noe jeg ser på som en selvfølge).

For å fortsette i samme stil som jeg startet innlegger med, jeg klarer ikke å ta bilder lengre! Jeg elsker jo å ta bilder. Jeg har sett på meg selv som at det er noe jeg faktisk kan litegrann - selvom jeg ikke er noe mer enn en amatørfotograf. Gleden har snudd litt utover i sommeren, jeg føler at det jeg prøver på ikke blir noe mer enn et dårlig, stygt bilde. Og jeg blir gal av det. I det siste har jeg investert 10 000 kroner bare i to nye linser til mitt pentax k10d. Jeg forstår at det å være flink ikke kan kjøpes for penger - men det føles så bortkastet med en splitter ny macro-linse og en splitter ny vidvinkel-linse når jeg ikke får til noe bra ut av  dem. Jeg skal ikke overdrive, jeg har fått til en del med macrolinsen, men det bare daler nedover og nedover. Derfor deler jeg noen "gamle" bilder, både for å vise meg selv og dere.

Døm selv, jeg blir helt forelsket jeg. Disse klærne er lagret for senere, og jeg satser på å snart få ordnet en bestilling. Det er jo heller ikke dyre klær - men frakten og tollen ødelegger jo hele festen.

Jeg har bestilt fra www.forever21.com en gang, sammen med to veninner. vi bestilte da klær for litt over 2000 kroner, og frakten kom da på ca 4-500 kroner. Og så var det tollen som skal ha ca 25% - altså 500 kroner hit også. Vi betalte dermed tilsammen nesten 1000 kroner for å få fraktet varene til norge - det er ikke noe man akkurat kan ta seg råd til ofte! Men sett bort i fra fraktpriser var alt supert. Klærne var i god kvalitet, kom frem relativt raskt og vi fikk alt i riktige størrelser etc.

Dette utvalget under her koster grovt regnet ca 7-800 kroner. Jeg kaller ikke det dyre klær i alle fall! Så, siden jeg kjenner noen som kan hjelpe meg å få det fraktet billigere fra USA til Norge skal jeg ikke se bort i fra at en stor og god pakke dumper ned i posten min om ikke så alt for lenge :)





Følg min blogg med bloglovin